Fem Økonomier

Alle er vi unike og ble født med en enorm egenkapital i form av nysgjerrighet, kreativitet og tid. Noe av dette har vi brukt til å tilegne oss ferdigheter og kunnskap som er av verdi for oss og andre. I tillegg er vi født med kropp og hode som trenger bruk for å beholde sin styrke og helse. Men før vi investerer noe av våre ressurser bør vi alltid tenke oss litt om… Uansett hva fremtiden bringer, vil det alltid være en fordel å kjenne hvilke muligheter som finnes uavhengig av pengeøkonomien. En økonomi som har fått ufortjent fokus fremfor andre som er langt viktigere både for menneskers trivsel og samfunnet som helhet. Økonomier som har vært folks (og samfunns) redning når pengeøkonomien av en eller annen grunn har brutt sammen.

1. Hjelp til selvhjelp
2. Familie og venner
3. Dugnad
4. Bytteringer
5. Pengeøkonomien

1. Hjelp til selvhjelp – Sjølberging

Å dekke behov gjennom egen kreativitet og arbeid må sies å være den viktigste økonomien. Ikke bare fordi den er inngangsporten til de andre økonomiene, men også fordi den øker mestringsfølelsen og selvtilliten! En føler seg alltid mye bedre når en klarer å gjøre litt selv og ikke bare er en passiv konsument av andres arbeid. I tillegg gir hjelp til selvhjelp nyttig forståelse og ferdighetstrening samt har en tendens til å smitte – dvs kreativiteten øker gjennom bruk.

Det er mange som står klar for å hjelpe oss med nødvendige produkter, dårlig helse, selvbilde eller økonomi. Men markedsøkonomien fokuserer dessverre kun på løsninger som noen tjener penger på. Så selv om det finnes langt bedre og billigere løsninger en kan gjøre selv, så slipper denne informasjonen ikke gjennom den massive markedsføringen av dårligere «kjøpe-løsninger».

Ta for eksempel kroppen vår:

Den er konstruert for bevegelse og daglig allsidig bruk. Best bruk får en gjennom variert kroppsarbeid og bevegelser i ulendt terreng, mens markedsøkonomien kun tilbyr dyre, monotone treningsapparater som bare trener et fåtall av musklene i et begrenset antall bevegelser (med en muskelsykdom blir en fort «ekspert» på hvordan musklene fungerer og kan trenes).

Mange landeiere sliter med at områder vokser igjen og gir gjerne fri adgang til å rydde i underskogen til de som spør. Dette vil kunne gi billige råvarer til sløydarbeid, ved og mosjon. Ute i skogen finnes det også bær, sopp samt andre nyttevekster. Næringsverdien til nyplukket mat overstiger langt det en kan kjøpe som også ofte er mange dager gammelt. Om vinteren kan vinduskarmen huse spirekasser for karse, persille, salat etc. I byene kan en finne hageeiere som gjerne ønsker hjelp med å høste frukt og som villig deler det som plukkes. I tillegg kan byene gi mye flotte varer og råvarer i ryddings-containerne som står rundt. Søppel er kun råvarer på feil sted.

• Bruk alt forsiktig og reparer skader snarest
• Forsøk å utnytte ressursene flere ganger
• Skaff gode opplevelser, mosjon og råvarer i den frie natur (containersøk, vedhugst, fruk, bær og sopp)
• Unngå å bruke tid på å tjene penger for å kjøpe produkter, lag dem selv.
• Spart tid er penger tjent (om en da ikke bruker tiden på å trene kropp og sinn 😉

Kreativiteten kjenner ingen grenser og det er helt utrolig hva en kan få til selv. For 20 år siden laget polske kunstnere de vakreste moteklær av utslitte tekstiler. Gamle gensere ble til trendsettende mote – høyt etterspurt og priset i vesten for sitt unike og vakre design. For 15 år siden så jeg unger i Marokko dreie nydelig utformede sjakkbrikker og treboller bare ved hjelp av en treplanke, noen spikre og en bue. I sommer møtte jeg østeuropeere som forklarte hvordan de under kommunistregimet laget verktøy og reservedeler når de skulle reparere bilen (i tillegg var de selvhjulpne med det meste annet ;-). I desember møtte jeg kunstnere som med enkle håndverktøy omskapte rullestein og drivved til vakre unike kunstverk men også nyttegjenstander. Alt dette velkjente metoder som var mye brukt også her hjemme før kjøpesentre og passiv TV-titting sløvet kreativiteten.

Mye plast- og glassemballasje kan lett vaskes og brukes om igjen. Ved hjelp av en enkel solovn (ment for koking) kan enkelte plaster også lett formes om gratis. Jo nærmere hjemmet du jobber, jo enklere blir reisen til og fra. Det beste er å ha arbeidet innen 20min gange som gir fin anledning til god trim begge veier samt penger spart. I tillegg kan en sykkel sørge for å få deg på jobben kjappere enn du rekker å starte opp og parkere en bil (for syklisten kan ta snarveier bilen ikke kan).

2. Familie og venner

Å gjøre ting sammen med noen en kjenner og vet en kan stole på gir så enormt mye mer.

Vi velger ofte venner som har samme interesser som oss. Gjennom nettverket får vi opplæring og tips om andres gode løsninger, tilgjengelige (rå)varer og tjenester, men kan også hjelpe hverandre på annen måte.

Storfamiliene kan sammenlignes med en småbedrift der det er mye fokus på helse og omsorg.

3. Dugnad

Vi i Norge har jo selv erfart hvor viktig dugnader kan være. Etter krigen gikk mange familier og venner sammen i grupper og gjenreiste landet i dugnad, hus for hus. Mange sier de ikke ville klart dette alene, og erfaringen sveiste folk sammen i kjærlig fellesskap de snakker varmt om resten av livet! Men gruppearbeid og dugnadsånd må læres, det kommer ikke av seg sjøl noe jeg skriver litt om i artiklene Ingen kan alt og Mennesker i fellesskap blir til en ny organisme.

• Viktig at alle jobber sammen mot felles visjon og mål
• Viktig at alle får bidra etter evne, at det er inkluderende og at det er morsomt

Som jeg nevner i artiklene ble forskeres behov for åpent og enkelt samarbeid til starten for det som etterhvert ble til internett. Senere er mye av programvaren som er nødvendig for internett også laget i dugnader verden over. Etterhvert har dugnadsånden smittet over på stadig flere felter, og nå dannes det daglig mange nye grupper som samarbeider med å lære opp hverandre, utveksle erfaringer, tanker og ideer samt utvikler frie [fri som i fritt ord, ikke fri lunsj] og åpne [åpne for innsyn, kontroll, læring og videreutvikling] produkter og tjenester for hverandre.

4. Bytteringer

Bytteringer, der en bytter varer og tjenester med hverandre, er kanskje en av de eldste økonomiene.Ved å bytte varer og tjenester knyttes produsent direkte sammen med forbruker og en kan oppnå mye bedre tilpasninger til behov og ønsker enn hva ferdige, masseproduserte løsninger kan tilby («one size, fits none»). I tillegg skapes et rom for direkte markedsføring partene imellom, slik at neste gang kan rollene være «byttet» om.

De fleste av oppfinnelser skjer gjennom direkte kontakt med problemet koblet sammen med god innsikt i aktuelle løsninger og teknologi/materialer. Så når produsent og forbruker knyttes nærmere sammen, skapes det et unikt fundament for kreativitet og innovasjon. Men det er viktig å bruke litt tid på å finne ut hva kunden egentlig trenger- hva som er det virkelige behovet. Det kunden behøver er ikke nødvendigvis det kunden spør etter, og ofte finnes det bedre og enklere løsninger enn hva kunden kan forestille seg.

Om flere mennesker går sammen i en byttering økes både tilbud og etterspørsel. Kunde og produsent avtaler seg i mellom verdien på hvert enkelt bytt og en upartisk sentral samler opp hvem som skylder hva. I tillegg kan innføringen av en byttevaluta forenkle det hele. Eksempler på slike byttevalutaer er mange, både i navn og funksjon. Ofte anbefales det at byttevalutaene har innebygde mekanismer som over tid reduserer verdien på akkumulerte tilgodehavende og derved stimulerer folk til å bruke valutaen ved å bytte varer og tjenester.

5. Pengeøkonomien

Penger har i dag ingen egen verdi, men får verdi gjennom garantier fra utstedene myndighet. Opprinnelig var myntene laget av edle metaller som garanterte verdien, en mekanisme som stoppet valutaspekulasjoner som nå er blitt så vanlig i dag. At noen kan bli styrtrike ved bare kjøpe og selger penger for penger viser hvor lite bærekraftig pengeøkonomien har blitt.

Alt i pengeøkonomien konverters til tall så den kan fort virke kald og upersonlig. I tillegg fokuserer dagens pengeøkonomi på størst mulig inntjening med kortsiktig gevinst hvor bare de største og sterkeste vinner i det lange løp. Denne forherligelsen av en vinnerkultur undertrykker det faktum at det bare kan være én vinner og at flertallet derved blir tapere. I tillegg bruker sterke aktører innen pengeøkonomien en «splitt & hersk»-taktikk som får oss til å føle oss så alene og ensomme at vi må kjøpe oss alt vi trenger inklusive trygghet, hjelp og tilhørighet. Pengeøkonomien styres nå av en rovdyrmoral der den sterkeste står fritt til å ta seg til rette med makt og den svakeste tvinges til underkastelse [fritt etter Nansen].

I pengeøkonomien blir storsamfunnet også taper. Færre og større bedrifter gir lengre pendlervei og større krav til transport og infrastruktur. Reisetiden stjeles fra nærmiljøet og øker behovet for barnehager, skolefritidsordninger og andre omsorgstjenester. I tillegg frister store, tomme sovebyer for økt kriminalitet.

Må være noe alvorlig galt i hodet til rike mennesker! Når det finnes masse nød rundt om, kan en ikke gå rundt å være rik og samtidig være vel bevart Prune the top 1% and feed the roots 😉

Vær varsom med å rådspørre folk som tjener penger på at du følger rådene deres…

Se opp for «kanskjeprodukter» med «liksomkvalitet»! Dessverre tilhører mye av dagens elektroniske produkter denne kategorien. Ikke kjøp noe du ikke kan unnvære i morgen.

6. Sluttord

Før en kjøper noe, sjekk følgende:

• Er behovet virkelig eller er det oppkonstruert av andre (en lures til å tro en må ha det)?
• Kan behovet dekkes helt eller delvis med noe en allerede har?
• Kan behovet dekkes av noe en kan låne (for å sjekke behovet nærmere)?
• Kan behovet dekkes helt eller delvis av noe en kan lage/gjøre selv (se punkt 1.)?

Før du kaster noe, sjekk følgende:

• Om det fremdeles er brukbart, er det andre som kan ha bruk for det?
• Kan det repareres eller gjøres om til noe annet?
• Kan det eller deler av det brukes til noe annet?

— oOo —